"I alle pupiller dyp ligger et stykke av en ting: en lengsel, en tørst - etter mening, etter sammenheng, etter Gud". Biskop S Gei

Så hvem er jeg...og hvorfor har jeg laget denne siden.:)

Mitt navn er Elisabeth Grøtte, og jeg bor på en nydelig øy utenfor Stavanger. Jeg elsker havet og naturen rundt meg. Roen det gir ved å bo på en grønn oase er balsam for sjelen. Jeg har jobbet som stolt sykepleier i ca 15 år. Ett yrke som sitter i hjerte! Jeg er gift og har to flotte barn. (som ikke er barn lenger) Jeg er over gjennomsnittet glad i dyr... burde nok helst ha bodd på gård.:)

Livet opptar meg, og de som lever i det. Spennet det rommer å leve.. fra livet til døden, glede og sorg, håp og fortvilelse. Livet er vakkert, men kan være brutalt stygt til tider. Livet kan føles som en reise på ett stort hav i en liten båt. Noen ganger møter vi soloppganger som tar pusten fra en, mens andre ganger kommer en brutal storm fra intet som er i ferd med å senke båten vi sitter i. Hvordan leve i dette spenningsfeltet av gleder og sorger? Jeg er opptatt av å være ærlig på livet. Kalle en spade for en spade.:) Kanskje dette har med alderen å gjøre? Jeg er ferdig med fasader, og skuespill.

Barnesangen min båt er så liten og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd. Når han styrer båten så går det så bra på veien til himmelens land., er for meg sikkerhetsutstyret jeg har på reisen i dette livet. Han har vært så nær i mine verste stormer i livet. Jeg har erfart at Han er like virkelig som noe annet i livet, og Hans armer er her for å favne oss i kjærlighet. De aller fleste mennesker har noen tanker rundt evigheten og livet etter døden. Det er en sannhet, skal en leve må en også en dag dø.

Jeg har opplevd Guds godhet og kjærlighet! Jeg har opplevd en inderlig nær Far som ønsker mitt aller beste. Alltid der med utstrakte armer.Han er ikke bare en barnefortelling fra søndagsskolen, men en allmektig Gud som er lidenskapelig opptatt av alle våre små og store ting i livet. Han elsker menneskene på denne jorden med en kjærlighet vi ikke kan forstå. Han er kjærlighet!

For ca 1 år siden begynte en desperat lengsel å ta form i hjerte mitt. Jeg virkelig ba intenst om at Gud måtte gi meg gaven til å kunne male. Følelsen var ganske intens og desperat... nesten rart.. Jeg har aldri tidligere vært opptatt av kunst eller å male. Det var som en lengsel bare ble plassert i hjerte mitt. Lengselen var å kunne formidle med billedkunst det Gud hadde på hjerte. Jeg lengtet etter at mennesker kunne møte Guds hjerte gjennom min kunst. Da jeg i midten av januar rotet frem noen gamle malesaker min datter hadde liggende uåpnet i boden, ble jeg helt satt ut av det som ble til foran øynene mine. Det var en liten gutt som holdt en liten seilbåt. Han ble så levende. Jeg gråt...jeg forsto der og da at Gud hadde svart min bønn. Jeg har malt mye de siste månedene. Det er en magisk reise. Ofte viser Gud meg veldig konkret hva jeg skal male i bilder og ord. Jeg vet ikke hvor denne veien tar meg, men jeg kjenner at jeg fryder meg fordi jeg opplever jeg er midt i Guds plan.

Takk for at du tok deg tid til å lese litt om min historie!:)



Welcome to my pages!

So, who am I... and why have I made these pages.:-)

My name is Elisabeth Grøtte, and I live on a beautiful island outside of Stavanger in Norway. I love the ocean and nature around me. The calm of living in a green oasis is balm to the soul.

I've been proud to work as a registered nurse for about 15 years. An occupation that is close to my heart! I am married with two wonderful children (who are children no longer). I'm above average fond of animals, and probably should be living on a farm.

I am fascinated by life and all those who are part of it. What it means to be alive... From life into death, joy and sadness, hope and despair. Life is beautiful but can also be brutal and ugly. Sometimes this life feels like a journey on a large ocean in a small boat. We get to see a beautiful sunrise that take our breath away. Then a storm will come from nowhere and threaten to sink our small boat. How does one live in this space between joys and sorrows?

I have found that it is best to be honest about things. Call a spade a spade :-) Maybe it's an age thing? I'm done with keeping up appearances, and with acting.

My security in life is encapsulated in that children's song which goes: "My boat is so little, the ocean's so wide, and sometimes the waves loudly roar. But God and His Angels are close by my side, They'll steer my boat safely to shore... "

During the worst storms of my life He has been so close to me. I have experienced that He is as real as anything else in this life, and that His arms are around us in a loving embrace.

Most people have thoughts about eternity and life after death. It is a hard truth that if you want to live, one day you also have to die.

I have experienced the Lords goodness and love! I have experienced a Father that stays close and that wants what is best for me. One who is always there with open arms. He is not just some children's tale from Sunday school, but an all powerful God passionately involved in all that goes on in our lives - small and large. He loves the people on this Earth with a Love it is beyond us to even comprehend. He is Love!

Around one year ago a desperate longing started to take shape in my heart. I prayed earnestly that God would grant me the ability to paint. It was a rather desperate and intense feeling. Quite strange. I have never before been particularly interested in any form of art, nor in painting. It was as if this longing had been placed there. More specifically, I wanted to convey through painting what God wanted to say to people. I wanted people to meet the Heart of God through my art.

When I, in the beginning of January, got out an old paint kit my daughter had laying around, unopened, in a cupboard, I was taken aback by what took shape before my eyes. I had created a small boy holding a sailboat. And he seemed so alive. I started to cry as I realized, there and then, that God had answered my prayer.

The last couple of months I have been painting a lot. It has been a magical journey. Often I am shown very specifically what to paint in images and in words.

I am not sure where this journey will eventually lead, but I am happy because I feel that I am part of some larger plan that God has.

Thank you very much for taking the time to read my story :-)