Den største gaven

Denne månedens maleri, som jeg har valgt å kalle «Den største gaven», omhandler julens store mysterie.

700 år før Jesus ble født, skrev Jesaja:

«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.

Jesaja 6:9

Da jeg ba over tema for Samler-Klubben for desember, så jeg Faderens mektige armer strekke seg fra evigheten med et lite barn i sine hender. Den største gaven noen gang gitt menneskene - Guds enbårne Sønn, den evige, allmektige Gud født i en stall.

Da jeg så dette synet ble jeg overmannet av Faderens hjerte for sine barn. Den overveldende kjærligheten, vi bare kan ane omfanget av.

En stille natt i Betlehem, trakk vår skaper sitt første åndedrag i en sliten stall, for å oppfylle loven på våre vegne.

Natten da himmelen inntok jorden, og mørket flerret opp i et skue av engler som lovpriste Gud.

Starten på en helt ny tid! Tiden for vår evige frelse!

«Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Luk 2:11-14

Må denne julen bli en tid vi feirer og tar imot den største gaven noen gang gitt!

La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.

Fil 2:5-8..