Akryl malt på lerret.
str. 100 x 100 cm.
Solsikken er en fargerik og litt bustete skjønnhet. Den er en sol elsker. Gjennom sin vekst strekker og vrir den seg mot solens varme stråler. Det er som den absorberer solens kraft og lys.
En solsikke lyser opp et helt rom med sin klare farge.
Dette maleriet er inspirert av et bilde som danset for mitt indre i lang tid. Solsikker som badet i et himmelsk lys. Dette måtte jeg prøve å få på lerretet.
Under prosessen hører jeg ordet, Symfoni.
En symfoni er en musikalsk komposisjon for orkester i flere satser. Ordet stammer fra gresk syn (sammen) og fon (lyd).
Vi er en himmelsk symfoni komponert i de evige saler.
Du og jeg er skapt for å strekke oss etter Herrens ansikt og lys. Uten dette evige lyset visner vi og dør.
Sammen skal vi bade i det himmelske lys og uttrykke Hans herlighet på denne jorden.
Hver og en av oss er unike, sammensatt på underfult vis. Sammen blir vi Herrens symfoni på denne jorden.
Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.
1 Peter 2:4-10
